HVORDAN
ER PLATEKVALITETEN?
Skrevet av Jørn R. Andersen (en gang i forrige århundre)
Platekvalitet på platemesser? Har selgerne kvalitetsvurdert platene?
Vinylplater - visuell sjekk. Reparasjon av dårlige vinylplater?
CD-plater - visuell sjekk. Reparasjon av CD-plater?
Hvordan
kvaliteten er på en bruktplate kan selvsagt variere noe enormt, det kan også
komme an på øyet som ser og øret som hører. På en platemesse kan du finne plater
i alle kvaliteter, vår erfaring er imidlertid at flertallet av plater som regel
holder en kvalitet som tilfredstiller de fleste. De som besøker en platemesse
har den enorme fordelen, framfor de som handler pr. post eller Internett, at de
med selvsyn kan besiktige platen før de handler. I de fleste tilfeller
samfaller den visuelle kvaliteten med den audielle. Bruk derfor god tid, sjekk
mulige objekter skikkelig, og pass på at plata er priset etter kvaliteten. Vi
har alle selvsagt forskjellige krav til kvalitet, det viktigste er dog at du
ikke betaler mer enn plata virkelig er verdt, etter dens kvalitet.
Har selgerne kvalitetsvurdert platene?
Noen
selgere har på en eller annen måte merket sine plater med kvalitetsbeskrivelse,
men dette er forholdsvis sjelden på platemesser. Vær obs på at om ikke du ser
dette kan det likevel være at selgeren har gjort dette på innercover, på egne
lister o.l. Alle seriøse selger bør imidlertid, i det minste visuelt, ha dannet
seg et bilde av kvaliteten på den enkelte plate. På dyrere plater bør du også
forvente at selgeren har spilt gjennom hele eller deler av plata for å kunne
kvalitetsbeskrive den. Ta ikke for god fisk uttalelser som at alle platene bare
er spilt en gang, alle er helt strøkne, bla bla bla. Be selgeren vise deg
kvalitetsbeskrivelse eller sjekk grundig selv. Noen ganger har selgere
platespiller med, men på en liten bærbar spiller får du aldri det rette
inntrykket av eventuelle lyter. Audiell kvalitetssjekk bør foregå på en
skikkelig platespiller med hodetelefoner på, og med et rimelig høyt volum. Spør
og grav selgeren om alt mulig om kvaliteten.
På
en platemesse bør du ta deg god tid til å sjekke platene du ønsker å kjøpe. Den
første indikasjonen på kvaliteten er coveret. For seriøse samlere betyr i
større og større grad kvaliteten på coveret også enormt mye, for noen vel så
mye som plata. Seriøse postorde/Internett-selgere graderer av den grunn også
coveret for seg, oftest først. Som sagt, sjekk coveret. Er det heller herpa og
ellers lite tiltalende, kan det tyde på at plata har vært en festplate, og
innholdet låter deretter. Ligger i tillegg plata løs inne i coveret eller i et
fillete papir-innercover kan du sannsynligvis glemme det, om du ikke selv er på
vei til en fest da! Er coveret derimot strøkent, innercoveret fint og helt,
kanskje til og med plastfora, kan det være rimelig stor sjanse for at også
plata er i pen stand, kanskje endog strøken. Platas tidligere eier har kanskje
vært glad i platene sine, kanskje plata var et bomkjøp som aldri ble spilt mer
enn en gang, eller kanskje han var en skikkelig samlerpedant. Ta så forsiktig
ut plata, nærmest lirk den ut, er det noe selgere nemlig hater så er det
fettete fyrer som kliner pailabbene sine rett ned på plata, drar den ut til
skrikende lyder, før en feit finger demonstrativt gnir over rillene for å finne
feil! Hold kun på platas ytterkant og på etiketten. Sjekk i godt lys hvordan overflata
på plata ser ut. Pene plater har en viss glans. Vær imidlertid obs på at
rensemaskiner kan få 30 år gamle vrak til å se svært glansa og nye ut. Gir
plata et grått og matt inntrykk kan den være full av gammelt nedtrykt støv,
fingeravtrykk og fett. Dette kan imidlertid gjøres noe med. Det viktigst er å
sjekke etter riper. Små overflateriper kan være helt lydløse. Større og tyngre
riper må du imidlertid regne med at kan høres i form av knitter og knepp. Med
de kan også spille bra, noe som ofte forekommer på plater fra 60-tallet som ble
gravert på en bedre og hardere vinyl. Breie og gråaktige riper kan også spille
som hakk. Dette bør selger ha sjekka ut. Videre bør du sjekke at plata
fremdeles er plan og uten bulker. Hold den i vannrett stilling og sjekk at den
er flat som ei ......plate. Dette er særs viktig for singelplater fra 50- og
60-tallet, da disse ofte ble tatt med ut på tur med bilen eller til stranda,
før sola gjorde sitt. Ei plata kan imidlertid spille selv om den har fått en
bulk, sjekk med selger, og betal deretter. Sjekk også senterhullet på plata. Er
dette svært slitt kan det tyde på tung spilling, med et mulig resultat at plata
er delvis utslitt, ofte innerst på rillene. Vær imidlertid klar over at selv
den mest iherdige sjekken av plata, ikke kan garantere av plata spiller
feilfritt. Ikke alt kan sees, plata kan være spilt med skeivt stifttrykk, ha
feil i pressingen, dårlig vinylblanding o.l. Seriøse samlere vil imidlertid ha
plater som har strøkent cover, og ei plate som både ser og spiller strøkent.
Det er kun topp kvalitet som lønner seg i det lange løp.
Reparasjon av dårlige vinylplater?
Noe
kan gjøres, noen ganger! Er plata skeiv, har riper eller hakk, er utslitt,
eller har pressingsfeil kan intet gjøres for å bedre tilstanden. Alle forsøk
vil kun gjøre vondt verre. Kast vraket eller ta deg en fest. Er den imidlertid
gråaktig, har fingeravtrykk og annet smuss kan det være forsøket verdt å vaske
den. Vinylvaskemaskiner i mange varianter er å få ta i, men man kan også vaske
hjemme på kjøkkenet. Fyll smålunka (ikke for varmt!!!) vann i en ren beholder.
Tilsett gjerne noen dråper oppvaskmiddel. Senk plata i vertikal stilling ned i
vannet, med ikke så langt ned at du får vann på etiketten. Gni så forsiktig i
rilleretningen med en bomullsdott mens du snurrer plata rundt. Skyll så i
rennende kaldt vann, vær fremdeles forsiktig med etiketten, den farger fort av.
Legg så plata ned på et håndkle, type pent f.eks. et pent oppvaskhåndkle. Gni
ikke, men fold håndkle over plata og trykk tørr. Nå har den kanskje blitt
bedre. Husk imidlertid at uansett hva du gjør med platene dine, er ikke
hjemmeside-eier eller Skien Platemesse ansvarlig for resultatet.
De
fleste som hører på radio har vel fått med seg at CD plater slett ikke er så
perfekte som reklamen lura noen til å tro på 80-tallet. CD'en kan ha to viktige
feil. Enten at de spiller med hakk eller at spilleren din ikke klarer å lese de
i det hele tatt. Coverets tilstand, som forklart over, kan også her gi et
pekepinn om eventuelle fest-CD'er. Ta dette imidlertid ikke så for gitt her, da
de sjanseløse plastdeksla jo blir ripet eller sprekker for et godt ord. En
annen ting er at plata kan se temmelig herpa ut og likevel spille helt perfekt.
Selv flekker av cola og stearinlys kan en god laser lese gjennom. Det den
imidlertid ikke klarer så lett er om det har blitt hull i belegget på plata.
Dette sjekkes lettest med å holde plata opp mot et godt lys. Ser du at lyset
slipper gjennom små knappenålshull er muligheten stor for at plata spiller med
hakk. Se også etter om overflata har et belegg, grovt og brunlig eller
oljelignende, er kjente eksempler. Plata kan i så tilfelle ha oksidert og vil
mye mulig ikke bli lest av spilleren. Visuelt sjekk av CD'er er imidlertid ikke
så sikkert som med ei vinylplate. Kjøper du CD'er som platesamler med tanke på
fremtidige gode verdier bør du imidlertid holde deg utelukkende til CD'er som
også ser strøkne ut, både på cover og plate. Det er ingen grunn til å tro at
ikke også samlere av dette mediet kommer til å vektlegge topp kvalitet på alle
måter.
CD-plater
som spiller med hakk kan nå forsøkes reparert med en gjennomsiktig film som
teipes over plata. Sjekk platesjappa. Plater som har oksyderer kan man forsøke
å vaske. Se beskrivelse over, bortsett fra at her trenger man ikke ta hensyn
til etikett, da disse jo ikke er av papir her. Husk imidlertid at uansett hva
du gjør med platene dine, er ikke hjemmeside-eier eller Skien Platemesse
ansvarlig for resultatet.
Platesamling
er en internasjonal hobby, derfor finnes det også internasjonale
kvalitetgradering på plater. Vær imidlertid klar over at selgere skal ha lang
erfaring for å vurdere en plates kvalitet rett etter disse, og noen stabeiser
vil ikke rette seg etter disse, og opererer med egne beskrivelser. Det
imidlertid de fleste seriøse samlere i verden har samlet seg om er disse
kvalitetsgraderingene:
M = MINT = STRØKEN (som ny, uten synlige eller
hørbare defekter)
EX = EXELLENT = PENT BRUKT (bør se og høres bra ut,
men kan ha småriper/småknitter i partier, coveret kan ha småslitasje)
VG = VERY GOOD = GODT BRUKT (noe slitt, men fullt
spillbar, knitter og knepp forekommer, coveret har bretter, rift og annen
slitasje)
G = GOOD = DÅRLIG BRUKT (her begynner støyen å bli
sjenerende, ripene florerer, coveret er rufsete)
F = FAIR = FÆL (festkvalitet, kan ha hakk, coveret
kan ha seriøse mangler)
+ / - = Dette brukes for å ytterlige konkretisere
kvaliteten.
Man
kan også oppleve selgere som ikke opererer med EX, disse bruker da ofte både to
og tre +- etter, og hva er da vitsen? Uansett variasjoner bør en MINT plate
være strøken på alle måter, og derfor henge ganske høyt. Et tips til selgere
bør være at man ikke slenger om seg med Mintplater, da de ofte ikke er dette,
men heller gradere ned et hakk til kundens fordel.
Skien Platemesse Tilbake til toppen